Hva er tennisalbue og hvordan behandler vi det?

-->

Tennisalbue, eller lateral epicondylitt som det kalles på fagspråket, er en tilstand som forårsaker smerter på utsiden av albuen. Den skyldes som regel gjentatt, ensformig bruk av underarmen som fører til en irritasjon i senene til underarmsmuskulatur som fester seg på utsiden av albuen. Dette kan gi sterke smerter, noe som igjen vil kunne føre til mange begrensninger i arbeid og fritid (1).

Årsak og symptomer
Tennisalbue er som sagt antatt å skyldes gjenntatt, ensformig bruk av underarmsmuskulatur. Denne bruken forårsaker mikrotraumer, altså små rupturer (brister), av senene som fester seg på albuen. Som regel er dette noe kroppen reparerer på egenhånd, men ved mye repeterende arbeid vil det kunne bli for mye av det gode, og vi kan se forandringer i selve senen som tilsier at det oppstår en kronisk degenerativ tilstand i den. Det klassiske begrepet «senebetennelse» blir derfor noe misvisende, da man ikke kan registrere betennelsesceller i og rundt smerteområdet. (4) Dette er også grunnen til at betennelsesdempende medisin og kortisoninjeksjoner vil kunne ha bare begrenset effekt. Og selv om navnet tilsier at dette er en idrettsskade, og så mange som 50% av aktive tennisutøvere vil oppleve å kjenne tendenser til tilstanden i løpet av karrieren (2), er det som regel den vanlige mannen i gata som blir rammet (3).
Symptomene beskrives gjerne som en tannpinelignende smerte på utsiden ved albueleddet, smerten kan også spre seg videre ned i selve underarmen, og helt ned til fingrene. Mange opplever å få svakere gripekraft, og kan føle seg klønete når man gjennomfører arbeidsoppgaver med bruk av hånd. Tilstanden kan være svært vond, slik at oppgaver som tidligere har vært lette og enkle, som feks helle fra kaffekanna, slå inn en spiker med hammer eller bruke datamus kan bli svært smertefulle. Tennisalbue vil i enkelte tilfeller kunne legge klare begrensinger på hva man klarer å gjøre på jobb og ellers i hverdagen. Smertene som oppstår kan forklares ved ved at frie nerveendinger vokser inn i den degenererte senen. (5) Når senen brukes, aktiverer disse nerveendingene som igjen sender smertesignaler og smerte oppstår.

I en studie utført i 2012, undersøkte forskerne om man kunne finne risikofaktorer for å utvikle tennisalbue utover overbelastning av underarmsmuskulatur/sener. De konkluderte med at skuldersmerter, karpaltunnelsyndrom og senebetennelse i tommel vil kunne være med på å predisponere for utvikling av tennisalbue. (6). Dette er derfor viktig å adressere i behandlingen hos fysioterapeut eller kiropraktor.

Hva kan man gjøre?
Så hva kan man gjøre hvis man først har utviklet en tennisalbue? Heldigvis er det flere tiltak som kan ha god effekt. Styrketrening og tøyning, trykkbølgebehandling, samt bruk av is, støttebandasje og hvile har vist seg å kunne ha effekt. Hvor lenge man har hatt plagene og hvor utbredt de er vil være med på å gi en indikasjon for hvordan og hvor lang tid det vil ta for å bli kvitt tennisalbuen. (7) Prognosen er god, men dette er en tilstand som kan kreve litt tålmodighet da det kan ta noe tid for senene å reparere seg.

Styrketrening
Studier har vist en klar forbedring med hensyn til smerte hos de pasientene som gjennomførte daglig trening, sammenlignet med de som ikke gjorde det etter 3 måneder (8). Grunnen til dette, er at gjennom trening kan vi sette igang en såkalt «remodellering » av senene, dvs at senene begynner å reparere seg, samt at vi øker muskulaturens toleranse for aktivitet ved at denne blir mer utholdende og sterkere. Så trening er, slik jeg ser det, det viktigste tiltaket for bedring og for å hindre tilbakefall.
Det er per i dag ingen klar konsensus på hvilket treningsprogram som vil gi det aller beste resultatet, så dette vil være best om man tilpasser individuelt. Men det er vist at både isometrisk trening (statisk trening), isotonisk trening (dynamisk muskelarbeid) og eksentrisk trening har god effekt på tennisalbue. (9,10) Hvilke av disse treningsmetodene som er riktig for deg, vil variere fra person til person, og ved god veiledning av fysioterapeut/kiropraktor vil man kunne finne frem til det rette programmet.

Trykkbølge
Trykkbølge er en behandlingsform som kan brukes som et fint tillegg til treningsbehandlingen for tennisalbue. Antall behandlinger vil variere fra person til person, alt ettersom hvor langtkommet tilstanden er, men erfaringsmessig vil man som regel trenge 4-6 trykkbølgebehandlinger.
Som nevnt tidligere i innlegget, vil det i områder med langvarig smerteplager finnes et økt antall frie nervetråder. Trykkbølgebehandlingen vil redusere antallet frie nerveendinger i området som behandles og vil dermed være med på å redusere smertesignalene. Vi ser også at rundt senene og muskulatur finnes det naturlige gassbobler. Ved bruk av trykkbølge vil noen av disse boblene sprekke, som fører til at nitrogengas blir frigitt i området som behandles. Dette kan redusere smerter og ha en positiv effekt på sener påvirket av langvarig smerte.
Vi tilbyr trykkbølge ved alle våre avdeliger, og kan være behjelpelig med å vurdere om det er indikasjon for bruk av dette for dine smerteplager.

Andre tiltak
Massasje av underarmsmuskulatur, bruk av is mot smerteområdet, samt bruk av tape eller støttebandasje vil kunne hjelpe mot smertene. Disse tiltakene har derimot liten klar effekt i retning av å styrke og remodellere senene som er hva vi ønsker å oppnå for å få en mer permanent bedring. Likevel vil dette kunne være med i et behandlingsprogram som smertedempende tiltak.

Skrevet av

fysioterapeut Stein Joar Wiik
avdeling Molde og Fræna

Kilder:
1 – https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/muskel-og-skjelett/tennisalbue
2 – Van Hofwegen et al. 2010 Epicondylitis in the athlete’s elbow.
3 – Flatt (2018) – Tennis elbow
4 – De Smedt et al. (2007).Lateral epicondylitis in tennis: update on aetiology, biomechanics and treatment
5 – Cook et al 2004
6 – Tichener et al. (2012) – Risk factors in lateral epicondylitis (tennis elbow): a case-control study
7 – Bass 2012 – Tendinopathy: Why the Difference Between Tendinitis and Tendinosis Matters
8 – Peterson et al 2011 – A randomized controlled trial of exercise versus wait-list in chronic tennis elbow (lateral epicondylosis)
9 – Coombes et al 2016 – Isometric Exercise Above but not Below an Individual’s Pain Threshold Influences Pain Perception in People With Lateral Epicondylalgia.
10 – Peterson et al 2014 – A randomized controlled trial of eccentric vs. concentric graded exercise in chronic tennis elbow (lateral elbow tendinopathy).